Siste bloggoppgave

Gå tilbake til ditt første blogginnlegg og skriv litt om hvor du står nå. I hvilken grad har du nådd målene du satte? Hva tenker du annerledes om nå? Hva blir neste utfordring? Er det noe som du vil jobbe videre med?

Målsettingen i innlegg 1. var å:

-          Sette meg inn i hva blogging er

-          Se på design og hva som fungerer/ikke fungerer

Noe nytt

Som jeg nevnte i mitt første innlegg er ikke blogging noe nytt for meg som bruker. Jeg har vært en dreven blogger i ca. 3 år nå på privat. Men jeg har lært noe nytt om wordpress-plattformen siden jeg ikke har brukt denne plattformen før. Dette viste meg hvor store forskjeller det kan være på de forskjellige blogg-systemene.

Viktigheten av design

Design er et utrolig viktig nøkkelord når det gjelder blogging og Internettsider generelt. Uten et design som fungerer, ingen lesere. Grovt regnet. Design er det første brukeren ser når han/henne trykker på en tilfeldig Internett-side. Et fengende design (layout, header, fonter, (billedbruk)) gjør at leserne biter på kroken og blir interessert i å lese videre. Så en kombinasjon av et bra design og et bra innhold er vesentlig for at bloggen skal være ”leservennlig”.

Utfordring

Neste utfordring blir å fokusere på innhold. Innhold er bloggens hjerte, og man kommer langt med gode norskkunnskaper der man kan skrive billedlig og ironisk uten å miste seriøsiteten i sakens kjerne. Selv har jeg ingen gode norskkunnskaper etter min mening, og jeg føler dermed for å øve mer på dette. Blogging er en utrolig fin plattform når det kommer til øvelse av norske ord og uttrykksmåter. Personlig er jeg utrolig glad i seriøse blogger som engasjerer meg som leser ved å innholde en del ”punshlines”. Da blir innholdet sakelig og engasjerende på en litt humoristisk måte.

Fremtiden

Det jeg vil bli bedre på i fremtiden er design og det tekselige innholdet. Designmessig vil jeg lære meg kombinasjonen av forskjellige elementer. Samtidig som jeg vil utvikle min HTML og CSS kunnskaper. Adobeprogrammer vil også bli tittet på, deriblant photoshop og flash.  Tekstelig vil jeg fokusere på skrivefeil og fengende tekst. Interaktivitet er også noe som vil være på listen. Det er viktig å holde kontakten med leserne sine og gi og få tilbakemeldinger. Uten kommunikasjon kommer man ikke langt.

Uke 13: Multimediepresentasjon

Bloggoppgave uke 14: I forbindelse med 30-åra-markeringen av Alexander Kielland ulykken den 27.mars, lagde BT.no (Bergens Tidende) en multimediepresentasjon med de pårørendes historier. Med bakgrunn i denne presentasjonen, dine erfaringer fra lignende presentasjoner og det du kjenner til fra faglitteraturen, skal du argumentere for det du mener kreves av en god multimediepresentasjon av aktualitetsstoff. Bruk lenker, referanser og eksempler for å underbygge din argumentasjon.

Hva kreves av en god multimediepresentasjon av aktualitetsstoff?

Aktualitet, det å være aktuell, virkelig, nærværende; samtidens interesse, betydning i øyeblikket. (http://www.snl.no/aktualitet)

En multimediepresentasjon burde et kort sammendrag av hva saken handler om, og gi forskjellige synsvinkler. Slik som presentasjonen av Alexander Kielland ulykken.

En god tommelfingerregel er å følge disse tre punktene:

1. Sammendrag som gir publikum en grunn til å ville utforske mer – men det skal samtidig virke overkommelig slik at mottakerne blir motivert
2. Åpner opp or historien ved å gi mer informasjon – kan jo hende folk vil ha mer informasjon, folk ønsker forskjellige ting
3. Gir publikum mulighet til å grave seg ned i detaljer, etter eget ønske

Hva er egentlig en multimediepresentasjon?

Definisjon av multimedia: «Multimedia is media and content that uses a combination of different content forms.(…)Multimedia includes a combination of text, audio, still images, animation, video, and interactivity content forms.» http://en.wikipedia.org/wiki/Multimedia

http://www.youtube.com/watch?v=6pIzA5rxfBw

Som du kanskje har lagt merke til så har det gamle media TV, radio og avis etc. funnet nye måter å nå befolkningen på. Internett er den største samlingen av multimedia. Her kan du lete etter spennende titler i avisen og samtidig gjøre masse annet som å få med deg siste episode av Grace Anatomy på TV2 Sumo.

I forbindelse med 30-åra-markeringen av Alexander Kielland ulykken den 27.mars, lagde BT.no (Bergens Tidende) en multimediepresentasjon med de pårørendes historier. Her har BT laget en enestående Flash-animasjon som virker engasjerende på meg som leser. Ikke bare er det visuelt pent, men innholdet er også interessant. Spesielt med tanke på forteller formen gjør meg engasjert som leser.

En multimediepresentasjon er en slags presentasjon som har blandet forskjellige medier som bilder, video, tekst og diverse slik som Wikipedia så fin forklarer det oventil. Det kan også gjelde spillfronten der en lærer hvordan ting fungerer ved å spille. Dette kan virke forlokkende, dersom spillet er relevant for saken. Som for eksempel spillet Darfu is dying (http://www.mtvu.com/activism/politics-activism/darfur-is-dying/) som omhandler hvordan livssituasjonen er i Darfu.

Temabloggen er oppe og går

Temaet er foto.

Konvergens på anmarsj

Bloggoppgave uke 12: Artikkelen ”Convergens Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites” tar for seg hvordan ulike redaksjoner argumenterer for sin bruk av video/multimedia i nyhetsformidlingen. Presenter kort det du mener er de viktigste momentene fra denne artikkelen, og anvend deretter disse punktene i en kort vurdering av fvn.no. Lag lenker til relevante eksempler

konvergens (av lat. convergere, helle, lute), sammenfall, sammenløping (dvs. det at noe faller el. løper sammen); tilnærming; overensstemmelse. — konvergere, løpe sammen; nærme seg hverandre. Mots. divergere

Tekst og video

I artikkelen ”Convergens Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites” får man vite hvordan avisene Times, The Guardian, BBC News og andre reagerer på konvergens. Video har blitt en ny teknologi for de fleste nyhetssider, og har forekommet hyppigere med årene. Blant annet pga. økende bredbånsfart og satsing fra avisenes side. På VG får man ofte lenker til en relevant video, eller så fungerer videoen som ”hovedbilde”, der videoen er det første du møter på i artikkelen. Spesielt nå som vulkansaken er på dagsorden for norskpresse. Men avisen Press Gazette sier:

Our respondents stressed that text was still core.

Noe jeg kan være enig med. Det blir nok ingen nettavis med kun video helt enda. Men det er mulig å forestille seg det en gang i fremtiden. Det som derimot har vært en viktig faktor er nettstedet Youtube. Det er ikke lenger kvaliteten det går på, men innholdet. En journalist kan filme ”like bra” med en mobiltelefon som et videokamera til 66 000, så lenge innholdet er relevant og interessant. Det som kan være en ulempe med dagens videoer er at de er rendunant med teksten. De sier rett og slett det samme. Og noen ganger kan man ende opp på sider der voiceoveren på filmen sier akkurat det som står skrevet under filmen. Det gjør meg lite engasjert til å lese. Som bruker skroller jeg alltid interessert nedover for å se om det finnes ekstra informasjon jeg ikke fikk med meg i videoen. Og det skuffer meg når jeg finner ut at innholdet er akkurat det samme. Clifton sa:

Video on the web should be integrated with text and ’focused around a particular moment.’ It must also complement the written story, not repeat it. ‘It’s something we don’t really do very well’.

Multimedia

Hva er multimediapresentasjon? En blandig av mange forskjellige medier som video, tekst, lyd og bilder. Ved hjelp av Flash-teknologien kan man trykke seg rundt etter egen mål og mening. Og er det noe Internett skal brukes til så er det brukerstyring. BBC har blant annet et eget interaktiv team som står klar til enhver tid. Multimediapresentasjoner kan brukes til å gi et bredere spekter av en sak. Bare se Kielland.

Konvergens

Konvergens merkes i avisene ved at avdelingene settes sammen. Der filmfolk, journalister og Internett-geekene var separerte før, ble det nå en stor samling. Dette er fordi avisene prøver å utnytte kapasiteten til det fulle. Men vil de at menneskene skal kunne alt i fra filming til å fikse på Internettsiden? Selfølgelig er stor kunnskap viktig, men Clifton mener at spesialisert kunnskap er minst like viktig:

In addition to training their ecisting staff, some respondents stressed the need to bring specialists rather than attempting to hybridize ’pools of multimedia beast who can do anything and everyting’.

Mclntosh sa:

If you want video journalist, you probably ought to hire someone who specializes in that.

FVN

Fædrelandsvennen er Kristiansands svar på lokalavis. Avisen er middels stor i papir utgave, men er langt mindre i nettutgave. Avisen bærer preg av at de er villig til å bruke video, noe de gjør blant annet i denne saken. For noen år tilbake lagde avisen fvnTV som er en del av multimedieavdelingen. Noe som kan ligne litt på VGs svar på en filmkanal på nett, VGTV. Men det er lite bruk av Flash-presentasjoner. Men dette er nok lite utbredt generelt i norske avsier. Men samtidig hadde det ikke gjort noe om de hadde satt foten på denne utviklingen. For som leser synes jeg dette er interessant. Noe som gir avisene fordel av at de kan får nye faste lesere, spesielt nå som det nye generasjonskiftet er godt i gang.

Jeg synes standarden på avisene er relativt kjedelig, så jeg kan derfor ikke kritisere fædrelandsvennen for at de leker ”safe”. Det å forandre seg koster penger, tid og muligens publikum. Men samtidig kunne de ha vært et godt eksempel på hvordan en avis kunne ha vært, med video og tekst som ikke er redundant. Multimediapresentasjoner der det trengtes og muligheten for et bedre hyperlenkesystem. Slik ser jeg for meg fremtidens avis. Men virtuelle muligheter er jeg også åpen for. Selv om avisene selv er skeptiske:

’People might think ”in comes The Times, they’re only here bacause they think they’ve got to be trendy”. Will it get us anywhere? I just don’t know.’

Online editor.

- Sandra

Journalistikk – Noe alle kan drive med?

Uke 10 Ta utgangspunkt i noen av de utfordringene som diskuteres i denne kronikken og finn frem noen eksempler på hvordan forholdet mellom amatører (f.eks. bloggere) og profesjonelle fungerer ved et nettsted du kjenner til. Er det mulig å lage journalistikk uten journalister?

The New Yorker

Nicholas Lemann tar for seg denne problemstillingen i kronikken ”amateur hour” i The New Yorker. Poenget med teksten er å drøfte et voksende problem: Hvem som helst kan være journalist? Om ikke med blogging, så på andre plattformer.

“Millions of Americans who were once in awe of the punditocracy now realize that anyone can do this stuff—and that many unknowns can do it better than the lords of the profession,” Glenn Reynolds.

Journalistikk har vært et meget profesjonelt yrke helt frem til Internetts fremgang. Det finnes ikke lenger en sil som rensker ut noen få biter av informasjon, men en stor flom. Det som kan være ulempen med denne flommen av informasjon er alvorligheten i den. Det er ikke alle som er like seriøse, og det er mange som bruker Internett-arenaen til noe annet enn for det felles beste for demokratiet. Blogging er den største plattformen der mennesker kan skrive hva som er viktig for dem, kommentere og få tilbakemelding. Men det finnes utrolig mange bloggere som kun skriver om seg selv og sin lille verden. Det er nødvendigvis ikke utrolig mange refleksjons blogger der ute. Men noen av dem føler seg som journaliseter allerede, selv uten år med utdanning.

There are twelve million bloggers in the United States, and thirty-four per cent of them consider blogging to be a form of journalism. That would add up to more than four million newly minted journalists just among the ranks of American bloggers.

Citizen journalism

På Internett finnes det sider som ”Citizen journalism” som er et nettsted for amatørjournalister. Konseptet er at mennesker skal kunne skrive om saker som skjer der de er. Altså, lokalt for den personen. Fordelen med disse sidene er at de blir fortere oppdatert enn andre, mer respektfylte nettsteder. Men ulempen er at skriveferdighetene og kildene kan henge litt skjevt. Så for å få en faktabasert nyhet, burde man søke opp en av avisene som er uhyre strenge når det kommer til å ha all fakta sjekket.

“citizen journalism,” meaning sites that publish contributions of people who don’t have jobs with news organizations but are performing a similar function.

(9:50 minutter)

Men slike nettsteder er absolutt med på å styrke demokratiet, nettopp fordi alle meninger er med. Det er ingen sil som kan stoppe dette.

Se også: List of Citizen journalism

Troverdighet hos de profesjonelle, mindre demokrati

Men såklart vil troverdigheten være de profesjonelle journalistenes beste kort. Troverdighet har egentlig alt og si når det kommer til informasjon om verden. Slik som at man stoler mer på en pensumbok, enn wikipedia. Selv om wikipedia ikke lyver.

Internet journalism will surely repeat the cycle, and will begin to differentiate itself tonally, by trying to sound responsible and trustworthy in the hope of building a larger, possibly paying audience.

Men at det “gamle” media velger historien og vinklingen, og hva som er på dagsorden, blir sett på som noe mindre demokratisk. Selv om de har troverdigheten. Internettjournalister trenger ikke å være redd for å skrive om noe som kan være støtende. F. eks om W. Bush jr. Det ville nok ingen andre ”seriøse” aviser ha gjort. Dermed får man også historier som pressen ignorerer.

Utviklingen på nettet

Lemann mener at reporterne burde følge utviklingen på Internett, slik at nettet ikke blir uten profesjonelle reportere. For hvor ender vi opp hvis all journalistikk blir gjort av amatørbloggere?

Citizen journalists bear a heavy theoretical load. They ought to be fanning out like a great army, covering not just what professional journalists cover, as well or better, but also much that they ignore.

Sosiale medier inn i skolen?

Innledning

7. februar 10 kom Kristin Halvorsen med ideen om at undomskolen skulle ha sosiale medier på pensum. –Sosiale medier er noe ungdom mestrer godt. Hvorfor ikke bruke det mer i undervisningen. For eksempel ved å bruke blogging og twitring som arena for norskundervisning i tillegg til å skrive stil. Hun fortventet kanskje ikke at en 14 år gammel jente skulle ha sterke motstridende meninger om dette: Sosiale medier er noe de fleste ungdommer mestrer og er interessert i, så hvorfor skal vi bruke viktig undervisningstid på det da. Når ble disse mediene til hjelp for styrking av realfag?

Mot sosiale medier i skolen

Med første øyekast må jeg si meg ganske så enig i denne unge jentas påstander. Sosiale medier er ikke til for annet enn å være sosial og synse. De fleste ungdommer med en datamaskin befinner seg allerede inne på Facebook, Twitter, en eller annen blogg og andre steder. Vi har lært oss hvordan det fungerer, så hvorfor skal vi da lære mer? Jeg føler at skolen ble mindre seriøs etter at de i 2008 innførte pc’er på skolen min, og noen andre skoler i landet. Riktig nok kom dette året før, men som det evige mellomleddet som får alle forandringene som skjer (gjelder 90-89-kullene) fikk jeg oppleve dette det siste året jeg gikk på videregående skole. Sosiale medier kunne ikke ha vært mer interessant, spesielt når læreren tror du følger med mens du egentlig sitter på face-chat og diskuterer hvor teit læreren er. Egentlig synes jeg synd på dagens lærere som må gå rundt som en slem ulv og passe på at alle følger med. Hvis Kristin Halvorsen får dette forslaget igjennom kan jeg se for meg elever som bryr seg mindre om skolen og mer om å sosialisere seg på nettet.

For sosiale medier i skolen

Men det kan jo ha noen fordeler også? I dette faget som jeg har, som heter Digital Formidling så lærer vi faktisk en del om sosiale medier. Her går det ut på å blogge om tekster vi leser, meninger om Internett og andre tanker rundt om kring nettet og nettets fremtid. Det har faktisk vist seg å være Interessant. Men nå mener jeg at blogging er mer til for refleksjoner enn det Facebook er. Såklart kan det sikkert finnes kreative og interessante oppgaver å gjøre der og. Men akkurat nå så kommer jeg ikke på noen. Heller ikke twitter ser jeg for meg som en skoleplatform. Hele konseptet med Twitter er å oppdatere din daglige status. And that’s it.

Blogging

Blogging er dermed en rette platformen i mine øyne, som er den mest skole relevante sådan. Selv har jeg vært en ivrig blogger siden 2008, noe som vil si to gode år. I løpet av de to årene så har jeg smakt på tre bloggerplattformer: Blog.com, blogg.no og wordpress.com. Av de så liker jeg blogg.no best pga. mulighetene for å designe din egen side gratis. Jeg føler ikke at design er noe jeg burde betale for. Før jeg begynte med denne læringsprosessen (blogge om oppgaver), hadde jeg nok vært meget skeptisk fordi jeg ser på blogging som noe ”gøy”, mens skole relaterte ting ser jeg på som alvorlig og til tider litt mer seriøst. Men hele konseptet fungerer dersom man gjør jobben sin og faktisk går inn for det. Det er mange for og imot argumenter som kan nevnes, men jeg stiller meg faktisk litt positiv. Og jeg hadde vært enda mer positiv hvis dette var et valgfag på videregående, istedenfor at det var obligatirisk fag på ungdomskolen.

Interaktivitet

Uke 6 Ta for deg Quirings artikkel og kommenter noe du merker deg. Let opp gode eksempler for de poeng du vil løfte frem.

Ordet interaktivitet

Quiring forklarer at ordet ”Interaktivitet” har vært et populært ord på 90-tallet som ble brukt til å beskrive media’s fremtid. Det er fortsatt i dag et ord for alle aspekter ved online kommunikasjon. Bedrifter bruker ordet for å fremme interesse hos kjøperne sine: ”Interaktive teddybjørner”. Quirings artikkel vil heller ta for seg brukerens perspektiver om Interaktivitet og hva det betyr for dem.

Wikipedias definisjon: Ordet interaktivitet er satt sammen av inter, (av latinsk ‘inter’: blant, mellom, tverr-) og aktiv (av latinsk ‘activus’: virksom, preget av handling) og betegner et veksel- eller samspill med noe eller noen. Innen feltene informasjonsvitenskap, kommunikasjon og industridesign er det debatt om hva interaktivitet betyr.

Quiring mener det er mange bøker om definisjonen av interaktivitet, men ingen forsøk på å etablere et teoretisk konsept. Fenomenet er så å si basert på 3 forskjellige perspektiver: Interaktivitet som en egenskap av teknologiske systemer, kommunikasjonsprosesser og bruker oppfatning. Hele 9 elementer blir nevnt i litteraturen: Respons, fart, tids fleksibilitet, valgmuligheter, omformingsmuligheter, uavhengig evnefaktor, tidsmessig uavhengig og sanselig kompleks.

Skjema

Her har det blitt brukt et teoretisk rammeverk for og illustrere hvordan brukerne konstruerer, lagrer og bruker deres ideer om interaktivitet. Vi mennesker plasserer ting i skjemaer og kategorier for at det skal være enklere å takle informasjonshverdagen. Skjematiseringen har tre forskjellige funksjoner. Først lagring av informasjon, så relatere ny informasjon med gammel informasjon og til slutt guiding av vår oppfatning. Quiring bruker skjemaer for å kartlegge forsøket sitt.

Studiet

Studie av 38 tyskere som regnet seg som normale brukere. Testen er meget varierende når det kommer til alder, kjønn og bakgrunn.

Spørsmålene

- What do you think of when you hear the term interactivity?

- When you think of interactive media, which media come to your mind?

- What turns them into interactive media?

- Which features?

- Which media ar not interactive? - Why?

Tyskerne hadde garantert hørt om ordet interaktivitet, selv om de ikke befant seg på nettet. 58 % i 2005 (14 år +) var på Internett minst én gang i måneden. Her ble tiden blant annet brukt til e-post, fildelings systemer, chatting, spill, Webradio osv. To av forsøkspersonene visste ikke hva interaktivitet betydde, selv om de eide mobil, playstation og PC. Men betegnelsen var ukjent for dem, muligens fordi de ikke leste så mye aviser. Selv hadde jeg nok grublet en del over spørsmålet, men jeg ville nok ha svart på at det handlet om noe som hadde med det sosiale. Brukerne nevnte mest det sosiale (95 responser) og det individuelle(60 responser) aspekter ved interaktivitet.

Dimensjonene(Sosial, individuell, teknologisk, image, og innhold)

Ved hjelp av 5 dimensjoner kan de individuelle forskjellene i undersøkelsen bli sammentrengt inn til 4 basistyper av skjema. Den første typen av skjemaet kalles et naivt konsept fordi det ikke er et konsept i det hele tatt. Den refererer til to tenåringer som ikke visste hva interaktivitet var, selv om de brukte det. Den andre typen kalles operatører. De nevnte bare assosiasjoner i den sosiale og individuelle dimensjonen og bryr seg lite om innholdet, image og den teknologiske etableringen. Den tredje typen kalles tekno pluss. Her ble det tilføyet den teknologiske dimensjonen pluss det sosiale og det individuelle. Disse menneskene bruker mer tid på data enn de to første gruppene. Det siste skjemaet er det skeptiske skjemaet fordi de nevnte alle de fem dimensjonene. De kan mye, men er veldig skeptiske om innholdet på Internett. Denne gruppen har også flere eldre medlemmer enn de 3 andre.

Interaktivitet som attributt for kommunikative prosesser: Utveksling, dialog, kontroll, bruk av innflytelse, innblanding, toveiskommunikasjon, kommunikasjon mellom mennesker.

Orden interaktivitet blir fortsatt ”misbrukt” av reklamebransjen. Selv om det står at varen er interaktiv, betyr det nødvendigvis ikke akkurat det du mener er interaktivt for deg. TV-en er jo for eksempel interaktiv når man kan være med på en avstemning, men den er ikke på langt nær like interaktiv som mobilen eller datamaskinen (Internett, chatting osv).

Virkemidler

Ta for deg en av følgende blogger og beskriv de fortellertekniske (inkl strukturelle, språklige eller retoriske) virkemidler som anvendes for å oppnå ønsket effekt.

Jeg skal ta for meg Photoshop bloggen som handler om hvordan man kan gjøre photoshop enklere for de fleste.

Tekst & bilde.

Kristine tar ikke for seg så mye skriving. Og det hun skriver om handler mest om hvordan man gjør ting. Eks: For det meste er bloggen hennes preget av Screenshoots fra Photoshop som skal illustrere hvordan man bruker det. Hun viser også strategisk headere hun har laget, slik at hun kan få noen til å kjøpe header av henne.

Strukturelle virkemidler

Hennes viktigste virkemidler er den utrolige headeren som er det første man møter. Denne stråler av kreativitet og gir bloggen et sterkt nysgjerrighetsiver. Men størrelsen kan være litt stor. Etter min smak burde den ikke overgå 300 pixler i høyden. Tittelen i headeren er en klar indikator på hva bloggen handler om. Kristine bruker enkle knapper på siden for å gjøre siden mer strukturert. Selve bloggen er ganske enkel. Hvit bakgrunn med svart tekst.

Tanker om Internett nå og i fremtiden

- “Hvor er egentlig cyberspace?”

Liten intruksjon

De fleste vet i dag hva internett er, eller ”cyberspace” som Lawrence Lessing liker å kalle det når man ikke bruker Internett som en slags gulesider-funksjon.

Internett tilbyr i dag enn så mangt. Ved hjelp av noen tastetrykk kan man bestille diverse duppedingser fra fjerne land. Nettsteder som www.play.com ,www.amazon.com og ikke minst www.ebay.com tilbyr deg hva det enn skal være.

Cyberspace

Nærmere forklaring av cyberspace:”Cyberspace is something you get pulled ”into”, perhaps by intimacy of instant message chat or the intricacy of ”massively multiple online games.” (Lessing s 9). Cyberspace er da noe som gir deg en rikere erfaring enn å fungere som en “søkermotor”.

Sosiale medier

I dag begynner sosiale medier å erobre verden. Facebook er blant de mest kjente, sammen med MySpace. Her kan folk fra forskjellige deler av verden snakke med hverandre over diverse kommunikasjonsformer som chat, brev og vegg osv. Programmer som skype gjør det også mulig å se hverandre, og kan fungere som en substitute for lange avstander. Og desto bedre, det er gratis.

Det som kan koste noe er online games. Rett og slett spill på Internett.  Denne fascinasjonen finner du størst hos spillgiganten Blizzard med spillet World of Warcraft. Skal vi tro Wikipedia spiller det ca. 11.5 millioner spillere i måneden. Her har du muligheten til å lage din egen karakter, spille med venner, kommunisere med hvem du vil, gå på quests osv. ”The ”space” describes where people interact”. (Lessing s. 12). Spillet second life minner mer om det dagligdagse livet. Man får tildelt en avatar som man kan forandre utseendet på (som i WoW) og sysle med det man vil. Som i virkeligheten, kan man også her kjøpe møbler og andre materialer. Men hvor er vitsen?

I Second life har du muligheten til å bygge opp ditt eget univers.

Nedlastning og krav om opphavsrett

En av de mange filmene som blir lastet ned per i dag

Økende problemer for kommersiell selskaper og for eksempel storgiganten Warner bros. Men samtidig mer glede for folket. Originalt ble nettet til fordi man delte på de nødvendige kodene og programmene. Dette har da blitt videreført til deling av filer. BitTorrent er en protokol som gjør det mulig å dele filer på internett. Brukere som aldri ville ha stjålet en film fra en videobutikk føler det nesten er naturlig og laste de ned i stedet. ”Det er ingen som ser deg”. Fremtiden vil nok bringe mange ulemper for disse selskapene, og det vil bli mange kamper om opphavsrett. Det blir spennende å se hvem som vinner, hvis det i det hele tatt blir noen som vinner.

Generasjonene

Generasjonen har en del og si for bruken av Internett i dag. De over 50 er ikke helt vant til denne nye teknologien. For dem virker det mer naturlig å ringe enn å sende enn veggmelding eller brev på facebook om de skal gå på kafé. Men denne generasjonsskillen vil nok forsvinne etter hvert som tiden går, og de fleste blir vant til å røre ved ”cyberspace”. Om 100 år kan man kanskje finne hele familien sin på ett eller annet sosialtnettverk ett eller annet sted på Internett. Kanskje man da også får et slags digitalt stamtre som fører slekten enda nærmere. Og kanskje vil man holde mer kontakt med folk, siden det er lettere? Da er det ingen gamle som vil sitte alene på sykehuset, kun vente på å dø. Men ei gammal bestemor som sitter der og spiller en eller annen form for rollespill og chatter vilt med sine barnebarn!

Men jeg tror ikke mine forsiktige fremtidstanker vil holde noe særlig mål når ikke en gang Bill Gates klarte det med boken the road ahead i 95. Han mente at interaktivt fjernsyn ville bli den nye teknologien…

Men det nye blir visst Web 3.0 har jeg hørt..

- “A different way of building applications”

-Sandra-

Oppgave 2 – Hjartesmil

ein blogg om kjolar, kjærleik, kaleidoskop, sløyfer, makronar og alt som er fint.

Hjartesmil

Finn frem til en blogg som du liker godt – gjerne en blogg du har fulgt en stund. Beskriv minst fire grunner/momenter som bidrar til at denne bloggen er interessant og lesverdig.

Jeg vil ta for meg bloggen hjartesmil. Dette er en blogg om hjartesmils/mariells fantastiske liv.

Bilder:

Et sterkt virkemiddel Mariell bruker er bilder. I og med at hun eier et speilrefleks kamera med flere forskjellige objektiver, kan bildene til tider bli rene kunstverk. Hun hendvender seg til de fleste, men man merker at hun ikke er den typiske bloggerjenta. Istedet for å prate om mote og slenge inn et bilde av “dagens outfit” legger Mariell ut bilder med en viss betydning. De fleste bildene tyder på at hun har brukt mer tid en de fleste “hobby fotografer” på bildene sine. Du får til tider ikke bare bilder hun selv har tatt men også fra andre fotografer hun liker, deriblant Tim Walker, som  til tider lett kan blandes med Mariells egne bilder basert på likheter.

Design:

Mariell har et enkelt design. Et bilde av henne på toppen som gir en mystisk effekt, og putelignende utseende til “vegger”. Designet skaper en rohet og en følelse av at man er velkommen. Man blir også litt nysgjerrig på hva slags blogg dette er. Etter min mening er designet et viktig første øyekast-moment. Det handler om å ta tak i leserens nysgjerrighet med en gang, og den oppgaven synes jeg Mariell klarer utmerket. Innholdet veier så absolutt opp mot utseendet. Hun tar i bruk CSS (eksempel: hun forandrer på hva det skal stå på kommentar-knappen), HTML (Eksempel: Hun forandrer skriftstørrelsen og midtstiller bloggen) og muligens Widgets og moduler for å få til reklamene på siden. Alt i alt fungerer det utmerket.

Tekst:

Teksten er selve sjelen til Mariells blogg. Det er her hun skriver hva hun gjør føler og tenker. Det spesielle er at hun skriver på nynorsk, noe de fleste nordmenn ikke liker. Men til tross for dette får Mariell mange lesere. Det handler om hvordan hun skriver. Og det er til tider ganske så forståelig, selv om de fleste ville ha valgt en tekst på bokmål. Men Mariell skriver med et ganske så billedlig språk, og det er spennende å lese tekstene hennes.